Årsak til migrene
Migrene er en kompleks tilstand der både arv og miljø spiller en rolle. Endringer i blodstrøm og signalstoffer i hjernen antas å være viktige mekanismer, men utløsende faktorer varierer fra person til person. Mange opplever at anfallene kommer i perioder, ofte utløst av stress, hormonelle svingninger, søvnmangel eller bestemte matvarer. Det er vanlig at migrene debuterer i puberteten, og kvinner rammes oftere enn menn etter denne alderen. Hos noen barn kan migrene oppstå, men det er sjelden første gang etter 50-årsalderen.
Anfallshyppighet og mønster
Hyppigheten varierer mye mellom individer. Enkelte har anfall flere ganger i uken, mens andre bare får migrene noen få ganger i året. Hos noen utløses migrene når kroppen “slapper av” etter stress, for eksempel i helger eller ferier. Kvinner kan oppleve økt forekomst i forbindelse med menstruasjon. Hos barn er anfallene ofte kortere og varer bare noen timer, mens voksne kan ha plager i opptil tre døgn.
Migrene uten aura
Migrene uten aura er den vanligste varianten og rammer rundt 80 prosent av dem som har diagnosen. Hodepinen kommer uten tydelige forvarsler, men enkelte merker prodromer – tidlige signaler som endringer i humør, appetitt eller søvn før anfallet starter.
Migrene med aura
Migrene med aura innebærer at man får nevrologiske forvarsler før selve hodepinen. Auraen kan gi synsforstyrrelser som lysglimt, sikksakk-mønstre eller flimmer. Andre opplever prikking i armer og ben eller forbigående problemer med tale. Auraen varer som regel under en time og etterfølges av en kraftig, pulserende hodepine på én side av hodet.
Symptomer på migrene
Smertene ved migrene kan variere i styrke, men er ofte bankende og ensidige. De sitter gjerne i pannen, tinningen eller bak øyet. Andre vanlige symptomer er kvalme, oppkast og økt følsomhet for lys, lyd og lukt. Noen får også nedsatt hudfølelse eller talevansker, særlig ved migrene med aura. Anfallene kan vare fra noen timer til flere døgn og påvirker ofte arbeidsevne, konsentrasjon og livskvalitet.