Prolaps (skiveprolaps)

Diagnostisering

Diagnosen stilles gjennom sykehistorie og klinisk undersøkelse. Her tester man blant annet styrke, reflekser og følesans. MR er den mest presise metoden for å bekrefte prolaps og vurdere om nervene er i klem. CT kan brukes dersom MR ikke er mulig, mens røntgen har begrenset verdi, men kan utelukke andre tilstander.

Behandling og forebygging

De fleste blir bra uten operasjon. Konservativ behandling er førstevalget og består av:

• Smertelindring med medisiner, varme, kiropraktikk eller fysioterapi
• Tilpasset aktivitet – lett bevegelse anbefales fremfor langvarig hvile
• Trening for kjernemuskulatur, stabilitet og bevegelighet
• Gradvis retur til normal aktivitet

Ved vedvarende eller alvorlige symptomer, som betydelig kraftsvikt eller tap av blærekontroll, kan kirurgi være nødvendig. Da fjernes den delen av skiven som presser på nerven (mikrodiskektomi).

Forebygging innebærer regelmessig fysisk aktivitet, god løfteteknikk, variasjon i arbeidsstillinger, opprettholdelse av normal kroppsvekt og røykeslutt.

Vanlige spørsmål om prolaps

1. Må alle med prolaps opereres?
   Nei. De fleste blir helt bra uten operasjon gjennom fysioterapi, øvelser og tid. Kirurgi er kun aktuelt ved vedvarende, sterke smerter eller nevrologiske utfall.
2. Hvor lenge varer et prolaps?
   Forløpet varierer, men mange opplever bedring innen 6–12 uker. Hos enkelte kan plagene vare lenger.
3. Kan jeg trene med prolaps?
   Ja, men aktivitet bør tilpasses. Lett trening som gange, sykling eller enkle styrkeøvelser er som regel gunstig. Tunge løft og aktiviteter som forverrer smerten bør unngås i akuttfasen.
4. Kommer prolaps tilbake?
   Det kan skje, men med riktig trening, gode løfteteknikker og jevnlig aktivitet reduseres risikoen.